Racerapport VM Ironman 70.3 Nice 8. september 2019
Af Frode Jermstad
Jeg har lagt bak meg en god treningsperiode og var det klart for VM Ironman 70.3 i Nice.
Etter Swedeman i Åre har det gått en god periode, og jeg har fått igjen overskuddet i kroppen, og bygger meg nå opp mot årets store mål som er VM Ironman på Hawaii 12. oktober. Så VM Ironman 70.3 i Nice er en del av treningen mot det store målet.
Etter Trondheim Triatlon 18. august har det blitt lagt ned en god mengde trening og overskuddet varierer fra dag til dag.
Men et VM i Triatlon i selveste Nice gledet jeg virkelig til!
Jeg og Gro Hege reiste ned torsdag før konkurransen og skulle bruke dagene før selve konkurransen til å gjøre oss klar. Dessverre fikk ikke Gro Hege muligheten til å delta, da en skade i skulderen satte henne ut. Vi fikk satt i gang en behandling og med en videre god behandling fremover kommer hun nok raskt i trening igjen.
Temperaturen i Nice var rundt 25 grader, noe vanntemperaturen også var, grensen for å få svømme med våtdrakt er 24,5 grad. Så her lå det ann til at det ikke ble å svømme med våtdrakt. For min del som ikke har svømmingen som min sterke side, ville dette bety at jeg ville tape litt ekstra til de som svømmer raskest. Prøvde å la dette få lite fokus, men det ble liggende i bakhodet.
Dagene før fikk jeg både svømt med og uten våtdrakt, syklet litt i løypa og løpt litt langs Promenade de Angles.
Uthenting av startnummer, racebrief og en rusletur på Expoen er alltid spennende, og gir en følelse av at nå nærmer det seg konkurranse.
Selve konkurransedagen kommer og jeg har stilt klokken på 06.30, for å springe ned til skiftesonen med drikkeflaskene og sjekke at alt er som det skal på sykkelen, som jeg har satt ut dagen før. Denne gangen er det start etter aldersgruppene, og vår gruppe starter tilslutt, så det blir en roligere morgen og jeg får også sett på proffene på TV før jeg selv skal i ilden.
Kjenner at det nærmer seg noe, og fokuset på at det nå er bare opp til meg selv begynner å komme sigende.
Går ned til start en time før, for å få meg en liten svømmetur og kjenne på at nå er det bare å gi gass.
At det ikke ble våtdrakt kjenner jeg at jeg ikke bruker noe energi på- og føler meg avslappet og klar for oppgaven.
25 min før starten stiller jeg meg opp med de andre i min aldersgruppe inne i slusene til svømmingen.
Bestemmer meg for å være offensiv og stiller meg opp helt der fremme, 3.rekke. Starten går med 10 og 10 utøvere med 5 sekunder mellom hver. Dette gir en god luft mellom utøverne og skal gi en bedre svømmeopplevelse.
Jeg stuper ut i vannet og kommer inn i rytmen, oppdager umiddelbart at her blir jeg fra svømt, oversvømt, sparket på og må bare svømme ut til siden der ingen andre svømmer. Har jeg igjen tatt meg vann over hodet med tanke på mitt nivå på svømmingen?
Prøver å finne min egen rytme, men folk bare fosser forbi meg og jeg blir defensiv i hodet. Plutselig kommer det to stykker som regelrett svømmer over meg, jeg får panikk og pulsen skyter i været- jeg må stoppe opp for å få tilbake pusten og da blir det noen tak med brystsvøm, før jeg kommer meg- og begynner rolig før jeg kommer i rytmen igjen. Blir tungt å finne positive tilbakemeldinger til seg selv, nå når også denne svømmingen blir ødelagt av at jeg ikke skjønner mitt eget beste med å stille meg opp lengre bak.
Kommer opp av svømmingen, og titter på klokken at jeg hadde svømt på 32.32. Prøver å si til meg selv at det ble ikke så ille allikevel, og hopper på sykkelen for å finne en god rytme og begynne å plukke folk. Sykkelløypa skal tross alt passe meg bra, med masse bakker og et større krav til kapasitet enn i «normale» triatlonløyper, som er flatere og hvor kapasitet ikke er så fremtredende.
Etter 10km har beina fortsatt ikke kommet i gang, og nå nærmet den lange bakken opp til Col de Vence seg, men tenkte at jeg skal nok holde trøkket opp og plukke folk hele veien. Kroppen lystrer ikke og wattverdiene er lave og farten deretter. Må bare skifte fokus, og motivere meg selv med at jeg tross alt sykler forbi en hel haug med folk hele tiden.
På toppen ser jeg på klokken og vet at proffdamene, dagen før, brukte ca 2 timer inkl svømmingen til et punkt jeg kjente, her passerte jeg på 2.05. Dette gav meg nytt håp om at jeg kanskje ikke var så langt bak allikevel.
Nedover og tilbake mot Nice igjen hadde jeg lovt Gro Hege at jeg ikke skulle ofre livet nedover de tøffe nedoverbakkene, og jeg kjørte nedover og nynnet på Bremyk reklamen og gliste for meg selv.
Etter nedkjøringene var det 15km med flate fine veier og jeg tråkket til, her gikk det fort og jeg kjente at beina nå hadde blitt bedre. Dette gav meg håp om at jeg skulle få en god løpsopplevelse.
Ut på løpingen startet jeg i mitt planlagte tempo, 3.45min/km og prøvde å finne en god rytme, kjente raskt at her var det bare å slippe opp litt og finne et mer behagelig tempo. Traff tidlig også Gro Hege ute på løpingen og hun sa jeg var nr 10 totalt i min klasse, dette var langt over hva jeg trodde. Og tenkte nå var det bare å gi på og holde plasseringen, slik at det tross alt ikke ble en helt svart dag.
Etter ca 14 km kjenner jeg at beina lystrer bedre, og jeg jobber meg opp til en bedre fart igjen. Klarer nå å ligge på 3.45min/km og det var deilig å kjenne.
Løper opp den røde løperen og stopper klokken på 4.41.40 og en 11.plass, kjenner en skuffelse bre seg i kroppen og må ha litt tid for meg selv.
Kommer meg inn i Athletes Garden, tar meg en øl og litt mat. Kjenner på at nå skal det bli godt å få treffe Gro Hege igjen.
En dårlig generalprøve gir vel en god premiere- nå er det Hawaii og mye trening inn mot avreise som gjelder.
Gleder meg til å revansjere meg- ikke for resultatets del, men for feelingen med å prestere og for at kroppen skal gi tilbake for all treningen jeg legger ned.
Takk til!!
Gro Hege som støtter meg i alt og jager meg ut på trening.
Velocity Sport AS for fantastisk gode Argon18 sykler
BioRacer som leverer de beste triatlondraktene som er på markedet
HANK sport som vi kan støtte oss på med god service og oppfølgning på alt av utstyr.